Beredskapsdelen er den som oftest mangler, fordi den handler om noe ingen
regner med skal skje.
Hva planen bør avklare
- Hva gjør vi med en last som henger og ikke kan settes ned som planlagt
- Hva gjør vi ved strømbrudd eller teknisk svikt midt i et løft
- Hvem varsler, hvordan, og hvem møter nødetatene
- Hvor er adkomsten for utrykningskjøretøy, og er den fri
- Hvem har førstehjelpskompetanse på stedet nå
Å få føreren ned
Dette er den delen som sjelden øves. En fører som blir syk eller skadet i
førerhuset, kommer seg ikke ned selv, og et vanlig redningsoppsett når ikke
nødvendigvis opp. Planen bør si hvordan det skal skje, med hvilket utstyr og av
hvem — og det bør være øvd, ikke bare skrevet.
Se artikkelen Å få føreren ned og
lenker for leverandører av redningsutstyr og kurs i
egenredning fra tårnkran.
Etterpå
Hendelser og nestenulykker meldes. En nestenulykke er informasjon du fikk
gratis — se artikkelen Nestenulykker er gratis lærdom.
Planen er arbeidsgiverens. Etter § 18-6 skal løfteoperasjoner planlegges og utføres forsvarlig, med nødvendig organisering og kompetanse, og den plikten ligger hos arbeidsgiver. Disse sidene forklarer hvordan en plan bygges opp og hva hvert punkt betyr — de er ikke en plan, og ingenting her erstatter en vurdering gjort av noen med kompetanse for det konkrete løftet. Der det trengs et tall — kapasitet, avstand, bæreevne, vindgrense — kommer det fra kranens dokumentasjon, utstyrets sertifikat eller relevant fagperson, aldri fra dette nettstedet.